Denne supertrioen retter gjennom sin melodiske visejazz, søkelyset mot særlig det indre, uuttalte i oss, gjennom en poetisk-psykologisk tilnærming.Det som ikke er lett å si med ord eller beskrive, men som påvirker hvilke retninger vi velger i relasjoner. Også i vår arbeidssituasjon. Hvordan kan vi uttrykke noe fellesmenneskelig som samtidig er lokalt, gjennom språk, og vår nordiske bakgrunn? Viktige spørsmål å stille i en tid der grådighet, rovdrift på naturressurser, klimakrise, kriger går hånd i hånd med økende ensomhet. Neppe musikk som er et frieri til underholdningsbransjen, men Torhild Ostad tror det ligger en styrke i den ærlighet og barnlige søken etter sin egen sannhet i måten å tilnærme seg materialet og formidle dette videre til musikklyttere.