Elske Livet Fantastiskt - Kutt for Kutt

Foto: Per Heimly

(Hi-Res foto)

Elske Livet Fantastiskt: Kutt for Kutt

Luis, Raymond, Stein, Ingrid, Jon og Christian guider deg gjennom Elske Livet Fantastiskt

_________________________________________________________________________________

MORGENSOL

Luis: Søken etter kjærlighet er så universell at den lett oppfattes som en klisjé – en floskel til bruk i parodier og komiske sketsjer. I «Morgensol» setter vi lytteren inn på rett spor. Etter få sekunder forstår vi at lengsel og troen på kjærlighet er noe dypt alvorlig. Og for mange er det også meget sårt. Dette skiftet fra floskel til fullblomstret inderlighet illustreres ved at vi har lagt til en lengselsfull romklang.
Raymond:
Melodien følger Beach Boys/Ramones/The Jesus & Mary Chain-arv og er da følgelig klassisk. Vår eneste låt med bare bass, men også vår eneste låt på dansk.

FØRST & SIST

Luis: En dynamisk låt. Etter en mektig og mørk intro, tar et enkelt lydbilde over. Vi har forsøkt å åpne med en enkelt syntetisk stringssynth slik at sangen starter på bar bakke.
Raymond:
Den klangen fra Morgensol er ment for å sende de som hører på ut i space ikke sant. Dette er tilsynelatende spliffrøykendes hvitmannsgospel og liksompsykedelia ca. ’96/’97 bare at med mer 80s Stones live fra stadion i kjøkkencdspilleren og en noe dyrere og sentralt stimulerende saksofon. Men jeg hører denne som en eurohåp-crossover-låt altså. Den ekstra teksten «surrer i spinn, går rundt i ring» er naturligvis tatt fra Wilhelm Tyskeberget. Hen blir jeg nok aldri ferdig med. Originalen er skrevet av gutta som skrev "Love Is In the Air"!

(HALLO) MR. WAKE-UP MAN

Raymond: Bare en kort fusioninterlude/dagsaktuell låt med kjappe meldinger. Ingenting å lure på her. Lyse Stephens, kona til DJ Fat Funk, medvirker på mikken og vi sampler The Faith.
Luis:
Dette kuttet ligger nærmere Captain Beefheart enn noe annet på på plata.
Raymond: Ouffa

FRIDA’S TEMA

Luis: TV-serien om Frida var for en hel generasjon en rite-de-passage. Gjennom serien opplevde barn og ungdom en introduksjon til voksenlivets komplekse mellommenneskelige samspill. Melodien er en av de vakreste melodier som er skrevet på norsk jord, og den fungerer godt uavhengig om en er for ung eller for gammel til å ha sett Frida.
Christian:
Jeg hadde en veldig nær venninne på videregående som het Frida. For å uttrykke min kjærlighet til henne kuttet jeg meg og blødde utover en CD-R-plate jeg høytidelig ga henne under det som skulle bli vårt siste møte. Hennes skrekkslagne blikk lærte meg at lidenskap og ømhet kan uttrykkes på så mange måter, og at min ikke resonnerte med henne der og da. Jeg håper denne sangen treffer dem som bærer en Frida i hjertet.
Raymond:
Jeg var ordentlig forelsket i Frida. Ikke sånn litt, men på ekte. Jeg var så fortvilt fordi jeg ikke kunne få treffe henne. Hvor skulle jeg finne henne på Græsberget liksom. Låten er pur eurohåp. En eneste lang gitarsolo i Ole Ivars’ «Risa»-stil.
Luis:
Jeg var for gammel for den. Jeg hadde begynt å spille rock og drikke alkohol i helgene. For den gikk vel på lørdager?
Raymond:
Lørdag, ja.

PØNKFØKKE´

Raymond: Jeg har tidligere beskrevet denne som positivt sidrumpet powerprog og det mener jeg fortsatt. Men den har elementer i klassisk Beglomeg-stil om det er noe som finns da. Dette er den eneste Einar spiller på og er den siste låten vi laget med fullt band. Fattigmanns Pink Floyd og Frank Duval-worship hånd i hånd.
Luis:
Det sporet på albumet som best passer til tidligere beskrivelser av Beglomeg. Teksten er klar i sitt budskap: Uansett hvor du befinner deg i samfunnets hierarki så har vi alle et brennende ønske om å elske og bli elsket – om det så er i et nattlig samkvem på skitne laken. Den formidler vår higen etter ekstatiske opplevelser parallelt med drømmen om den trygge og fundamentale kjærlighetsgrunnmuren vi dypest sett er avhengige av.
Christian:
Ja, og hengivelse skjer gradvis, selv for åpne mennesker. “Pønkføkke´” er en seremoni som tar oss hele veien fra den usikre, isolerte, selvbevisste lengselen til uhemmet dans, fri fra roller, masker, identitet og bagasje. Et fristed vi sårt trenger.
Stein:
Dette er den beste låten vi har laget.

HIMMELRIK OG HELSIKE

Luis: Et riff i lett Candlemass-stil. Her, på et album med gode og vakre melodier, fungerer den som en påminnelse om at livet består av tyngre stunder også.
Raymond:
Ja, det er klart, men den følger skivas ledemotiv likefullt med den teksten. Himmel og helvete er klassiske temas, as. Det er sånn livet mitt har vært! Slutten er classic Beglo faktisk. Litt Perez Prado-ish som vi prøvde med noen låter i 2012-2014.
Christian:
Mer Candlemass enn Amebix denne, ja. Men sentimentet er det samme.

SLÅ RING

Raymond: Et realt eurohåpanthem som ikke kan høres nok synes jeg! Ingenting å forandre på denne.
Luis:
Synthene på slutten er meget inspirert av Banco del Mutou Soccorso.
Raymond:
Intet mindre!
Christian:
Originalen ble faktisk produsert av faren til ovennevnte Frida, så her er det en dyp synkronisitet.

FYR LØS

Raymond: Jeg prøvde å lage ekte eurohåp med denne og det ble ihvertfall en crossover eurohåp/dance-låt. U96 bare at med gitar. En låt som både er romantisk og kommanderende. Platens tittel blir nesten sagt riktig her så det er nesten tittelsporet, men ikke helt!

B.I.B.

Luis: En åndelig melodi fremført med kirkeorgellyd fra et portabelt orgel. Kirkeorgel er i vår kultur et høyverdig instrument. Den gir oss en transcendent følelse. Vi søker både utover og innover i oss selv. Den gir oss ro og trygghet. Vi har også lagt på synthlyder for å forsterke den melodien, slik at den gir lytteren en følelse av lengsel og håp på samme gang. Det er de-tuningen i synthesizer-lyden som gjør at vi oppfatter melodien som uendelig trist. Jeg lurer på om trangen til å skape slik musikk kommer av at jeg aldri ble katolsk korgutt. Jeg ønsket det veldig.
Raymond:
Emile har gjort noen kick dick-grep på miksen her! Får litt Wendy Carlos-vibber.
Luis:
Ja. Litt som hvis Jacula hadde fått henne med på laget.
Ingrid:
Ble svimmel av og ta opp den her.

JEG ER ET LIV

Raymond: Luis viste oss i gruppa denne på piano for en stund siden og det ble en såkalt gamechanger kan du si.
Jon:
Saxsoloen er inspirert av Jimmy Webb-låten «Loved To Death» fra Tales From the Crypt-soundtracket.
Raymond:
Lekkert, mann.
Luis:
Albumet avslutter med en hymne i ELP og VdGG-stil. Og litt Lizards/Islands-era Crimson. En lovprisning av enkeltmenneskets kraft. En ukrenkelig og inderlig kraft som tennes ved fødselen, men som også en gang skal uttømmes ved livets slutt. Videre er den et verk som forteller oss at til tross for denne voldsomme kraften, eller ilden i oss, så søker vi noe som kan dempe den. At noen eller noe kan temme vårt brennende ønske om å være tydelig tilstede i verden. Sangen tar så en vending: Et brudd i lydbilde og struktur som symboliserer livets uforutsigbarhet. For selv i vår evige søken etter å rendyrke oss som kulturelle vesener, blir vi stadig minnet på at vi i større grad enn vi ønsker har naturen i oss. Ikke bare rundt oss, men i oss. Våre drifter og instinkter trer frem når vi ikke ønsker det. Vi er til tross vår opphøyde særstilling i verden like fullt en del av naturen, og gang på gang tar vi valg vi gjerne ville gjort annerledes dersom vi fikk muligheten til det.