Elske Livet Fantastiskt - Kutt for Kutt
Foto: Per Heimly
(Hi-Res foto)
Elske Livet Fantastiskt: Kutt for Kutt
Luis, Raymond, Stein, Ingrid, Jon og Christian guider deg gjennom Elske Livet Fantastiskt
_________________________________________________________________________________
MORGENSOL
Luis: SĂžken etter kjĂŠrlighet er sĂ„ universell at den lett oppfattes som en klisjĂ© â en floskel til bruk i parodier og komiske sketsjer. I «Morgensol» setter vi lytteren inn pĂ„ rett spor. Etter fĂ„ sekunder forstĂ„r vi at lengsel og troen pĂ„ kjĂŠrlighet er noe dypt alvorlig. Og for mange er det ogsĂ„ meget sĂ„rt. Dette skiftet fra floskel til fullblomstret inderlighet illustreres ved at vi har lagt til en lengselsfull romklang.
Raymond: Melodien fÞlger Beach Boys/Ramones/The Jesus & Mary Chain-arv og er da fÞlgelig klassisk. VÄr eneste lÄt med bare bass, men ogsÄ vÄr eneste lÄt pÄ dansk.
FĂRST & SIST
Luis: En dynamisk lÄt. Etter en mektig og mÞrk intro, tar et enkelt lydbilde over. Vi har forsÞkt Ä Äpne med en enkelt syntetisk stringssynth slik at sangen starter pÄ bar bakke.
Raymond: Den klangen fra Morgensol er ment for Ă„ sende de som hĂžrer pĂ„ ut i space ikke sant. Dette er tilsynelatende spliffrĂžykendes hvitmannsgospel og liksompsykedelia ca. â96/â97 bare at med mer 80s Stones live fra stadion i kjĂžkkencdspilleren og en noe dyrere og sentralt stimulerende saksofon. Men jeg hĂžrer denne som en eurohĂ„p-crossover-lĂ„t altsĂ„. Den ekstra teksten «surrer i spinn, gĂ„r rundt i ring» er naturligvis tatt fra Wilhelm Tyskeberget. Hen blir jeg nok aldri ferdig med. Originalen er skrevet av gutta som skrev "Love Is In the Air"!
(HALLO) MR. WAKE-UP MAN
Raymond: Bare en kort fusioninterlude/dagsaktuell lÄt med kjappe meldinger. Ingenting Ä lure pÄ her. Lyse Stephens, kona til DJ Fat Funk, medvirker pÄ mikken og vi sampler The Faith.
Luis: Dette kuttet ligger nÊrmere Captain Beefheart enn noe annet pÄ pÄ plata.
Raymond: Ouffa
FRIDAâS TEMA
Luis: TV-serien om Frida var for en hel generasjon en rite-de-passage. Gjennom serien opplevde barn og ungdom en introduksjon til voksenlivets komplekse mellommenneskelige samspill. Melodien er en av de vakreste melodier som er skrevet pÄ norsk jord, og den fungerer godt uavhengig om en er for ung eller for gammel til Ä ha sett Frida.
Christian: Jeg hadde en veldig nÊr venninne pÄ videregÄende som het Frida. For Ä uttrykke min kjÊrlighet til henne kuttet jeg meg og blÞdde utover en CD-R-plate jeg hÞytidelig ga henne under det som skulle bli vÄrt siste mÞte. Hennes skrekkslagne blikk lÊrte meg at lidenskap og Þmhet kan uttrykkes pÄ sÄ mange mÄter, og at min ikke resonnerte med henne der og da. Jeg hÄper denne sangen treffer dem som bÊrer en Frida i hjertet.
Raymond: Jeg var ordentlig forelsket i Frida. Ikke sĂ„nn litt, men pĂ„ ekte. Jeg var sĂ„ fortvilt fordi jeg ikke kunne fĂ„ treffe henne. Hvor skulle jeg finne henne pĂ„ GrĂŠsberget liksom. LĂ„ten er pur eurohĂ„p. En eneste lang gitarsolo i Ole Ivarsâ «Risa»-stil.
Luis: Jeg var for gammel for den. Jeg hadde begynt Ä spille rock og drikke alkohol i helgene. For den gikk vel pÄ lÞrdager?
Raymond: LĂžrdag, ja.
PĂNKFĂKKEÂŽ
Raymond: Jeg har tidligere beskrevet denne som positivt sidrumpet powerprog og det mener jeg fortsatt. Men den har elementer i klassisk Beglomeg-stil om det er noe som finns da. Dette er den eneste Einar spiller pÄ og er den siste lÄten vi laget med fullt band. Fattigmanns Pink Floyd og Frank Duval-worship hÄnd i hÄnd.
Luis: Det sporet pĂ„ albumet som best passer til tidligere beskrivelser av Beglomeg. Teksten er klar i sitt budskap: Uansett hvor du befinner deg i samfunnets hierarki sĂ„ har vi alle et brennende Ăžnske om Ă„ elske og bli elsket â om det sĂ„ er i et nattlig samkvem pĂ„ skitne laken. Den formidler vĂ„r higen etter ekstatiske opplevelser parallelt med drĂžmmen om den trygge og fundamentale kjĂŠrlighetsgrunnmuren vi dypest sett er avhengige av.
Christian: Ja, og hengivelse skjer gradvis, selv for Ă„pne mennesker. âPĂžnkfĂžkkeÂŽâ er en seremoni som tar oss hele veien fra den usikre, isolerte, selvbevisste lengselen til uhemmet dans, fri fra roller, masker, identitet og bagasje. Et fristed vi sĂ„rt trenger.
Stein: Dette er den beste lÄten vi har laget.
HIMMELRIK OG HELSIKE
Luis: Et riff i lett Candlemass-stil. Her, pÄ et album med gode og vakre melodier, fungerer den som en pÄminnelse om at livet bestÄr av tyngre stunder ogsÄ.
Raymond: Ja, det er klart, men den fÞlger skivas ledemotiv likefullt med den teksten. Himmel og helvete er klassiske temas, as. Det er sÄnn livet mitt har vÊrt! Slutten er classic Beglo faktisk. Litt Perez Prado-ish som vi prÞvde med noen lÄter i 2012-2014.
Christian: Mer Candlemass enn Amebix denne, ja. Men sentimentet er det samme.
SLĂ RING
Raymond: Et realt eurohÄpanthem som ikke kan hÞres nok synes jeg! Ingenting Ä forandre pÄ denne.
Luis: Synthene pÄ slutten er meget inspirert av Banco del Mutou Soccorso.
Raymond: Intet mindre!
Christian: Originalen ble faktisk produsert av faren til ovennevnte Frida, sÄ her er det en dyp synkronisitet.
FYR LĂS
Raymond: Jeg prÞvde Ä lage ekte eurohÄp med denne og det ble ihvertfall en crossover eurohÄp/dance-lÄt. U96 bare at med gitar. En lÄt som bÄde er romantisk og kommanderende. Platens tittel blir nesten sagt riktig her sÄ det er nesten tittelsporet, men ikke helt!
B.I.B.
Luis: En Ändelig melodi fremfÞrt med kirkeorgellyd fra et portabelt orgel. Kirkeorgel er i vÄr kultur et hÞyverdig instrument. Den gir oss en transcendent fÞlelse. Vi sÞker bÄde utover og innover i oss selv. Den gir oss ro og trygghet. Vi har ogsÄ lagt pÄ synthlyder for Ä forsterke den melodien, slik at den gir lytteren en fÞlelse av lengsel og hÄp pÄ samme gang. Det er de-tuningen i synthesizer-lyden som gjÞr at vi oppfatter melodien som uendelig trist. Jeg lurer pÄ om trangen til Ä skape slik musikk kommer av at jeg aldri ble katolsk korgutt. Jeg Þnsket det veldig.
Raymond: Emile har gjort noen kick dick-grep pÄ miksen her! FÄr litt Wendy Carlos-vibber.
Luis: Ja. Litt som hvis Jacula hadde fÄtt henne med pÄ laget.
Ingrid: Ble svimmel av og ta opp den her.
JEG ER ET LIV
Raymond: Luis viste oss i gruppa denne pÄ piano for en stund siden og det ble en sÄkalt gamechanger kan du si.
Jon: Saxsoloen er inspirert av Jimmy Webb-lÄten «Loved To Death» fra Tales From the Crypt-soundtracket.
Raymond: Lekkert, mann.
Luis: Albumet avslutter med en hymne i ELP og VdGG-stil. Og litt Lizards/Islands-era Crimson. En lovprisning av enkeltmenneskets kraft. En ukrenkelig og inderlig kraft som tennes ved fÞdselen, men som ogsÄ en gang skal uttÞmmes ved livets slutt. Videre er den et verk som forteller oss at til tross for denne voldsomme kraften, eller ilden i oss, sÄ sÞker vi noe som kan dempe den. At noen eller noe kan temme vÄrt brennende Þnske om Ä vÊre tydelig tilstede i verden. Sangen tar sÄ en vending: Et brudd i lydbilde og struktur som symboliserer livets uforutsigbarhet. For selv i vÄr evige sÞken etter Ä rendyrke oss som kulturelle vesener, blir vi stadig minnet pÄ at vi i stÞrre grad enn vi Þnsker har naturen i oss. Ikke bare rundt oss, men i oss. VÄre drifter og instinkter trer frem nÄr vi ikke Þnsker det. Vi er til tross vÄr opphÞyde sÊrstilling i verden like fullt en del av naturen, og gang pÄ gang tar vi valg vi gjerne ville gjort annerledes dersom vi fikk muligheten til det.
