Haraball Fear of the plow

Fear of the Plow er en videreføring av vårt forrige album Hypno, der vi klarte å finne vår helt egne sound. Låtene funket bedre live, de var morsommere å spille, og de hadde både dybde og varighet.

Her gikk vi også litt bort fra hardcore "plankekjøring", og lot oss inspirere av 60-talls psykedelika, postpunk – og egentlig alt annet med god smak. Et musikalsk landskap vi trivdes bedre i. Overraskende nok førte ikke dette til finere musikk. Den ble mørkere, råere – og enda styggere. En gøyal bonus.

Denne gangen, derimot, i visse partier, låter det faktisk pent. Noen vil muligens påstå at det låter voksent. Og det får vi bare leve med.

Trond, som har produsert, spilt inn og mikset albumet, har overgått seg selv denne gangen. Det er så mye herlig lyd og ulyd å forsvinne i at du like godt kan ringe sjefen og si at du dessverre har fått AIDS.

Prosessen med å lage albumet har tatt noen år, og vi har faktisk mistet tellinga på hvor lang tid dette har tatt. Sannsynligvis er det vokalisten sin feil. Tekstene har krevd litt tid å få på plass. Først og fremst ikke fordi man må leve for å ha noe å skrive om, men fordi man må sove jævlig mye for å få fram inspirasjon.

Det er saklige problemer og viktige temaer, men gjerne fremstilt via fantasy og science fiction, og et gjennomgående tema er problemet med å leve etter fylte 40 - en ekstremt høy alder, nesten arrogant. I låtene finner man historier om å være et ett år gammelt brød, altså en høy alder for et brød, og et 900 år gammelt menneske, høy alder til et menneske å være. Tittelsporet "Fear of the Plow" er en fremtidsdystopi som kom til etter å ha snubla over tankeeksperimentet Roko's basilisk på internett forumet LessWrong - en livsfarlig teori om AI som man er tjent med ikke å sette seg inn i.

Nå er heldigvis låta ferdig og teoriene er mer eller mindre glemt, så man kan da fortsette å leve som et gammelt brød (eller hva enn man føler seg som).

Livebesetningen har fått en liten justering: Da bassist Vegard flyttet til Moss og sluttet, tok William over bassen. Trond må nå høres ut som to gitarer (null stress). Vegard er likevel med på innspillingen, noe som betyr at han nå får stå i publikum med ølen i hånda – og innkassere Tono-penger.

Alle sanger av HARABALL
Tekster av Jon Eivind
Omslag av Esra Røise
Innspilt på PLEASE! for en evighet siden
Produsert/innspilt/mikset av Trond
Mastret på Oslo Fuzz av Espen Høydalsvik

HARABALL er
Jon Eivind Eriksen - vokal/bakgrunnsvokal
Vegard Holthe - bass
Daniel Wakim - trommer/perkusjon
William Øberg - gitar/bakgrunnsvokal
Trond Mjøen - gitar/etc