The Good, The Bad & The Zugly Decade of Regression

I nærmere femten år har the Good the Bad and the Zugly servert museumsrock fra øverste hylle. De har alltid blitt sett på som ekte vare, ikke gått på kompromiss med deres musikalske eller lyriske uttrykk og levd ut rockelivet til det fulle. Deres foraktfulle blikk på alt og alle som ikke passer inn i deres verdensbilde har alltid ligget langt fremme i lydbilde. Ingen har våget å konfrontere deres satiriske pekefinger. Men nå har altså dette bildet begynt å slå sprekker. For bandmedlemmene har ved flere anledninger blitt observert på bølersenteret iført briller, topplue, dunjakke og muckboots, trillende på grinende unger med napoleonskake mellom fingra. Med tungsindige blikk og krummede rygger har de dyttet barnevognene gjennom drabantbyene, fjernt fra Last Trains kredible kroker og skitne toaletter. Ryktene vil ha det til at et av medlemmene til og med skal ha blitt observert på quiz på Panda’n på Bjerke, men dette kan dog ikke bekreftes.

Nå er de altså likevel tilbake med noe de selv sier er deres dårligste album så langt i karrieren: En oppsamling av B-låter som ikke har fortjent noen plass blant rekken av spellemanns-nominerte klassikere. Foraktfulle nidviser som ennå ikke har fått karret til seg et sted på det store, mørke nettet. På mange måter kan det virke som om GBZ har hatt sterke meninger, men sannheten er heller at de stort sett alltid har gått rundt grøten.