SONAPA035

Espen Reinertsen Nattsyntese

LP
Katalognr. SONATALP035
EAN 7041880994402
Buy at shop.fysiskformat.no
Høyoppløste bilder:
SONAPA035

Musikk og tekst av Espen Reinertsen

Espen Reinertsen - vokal, treblås, synth og programmering

Eivind Lønning - trompet, mellofon, elektronikk. kirkeorgel

Erik Nylander - trommer og perkusjon

Martin Taxt - tuba spor 1 og 4


Innspilt, mikset og produsert av Espen ReinertsenMastret av Helge Sten i Audio Virus LabCover lay out av Rutger ZuyderveltFoto av Jenny Berger Myhre

Sporliste
Sporliste LP
Side A
1. Betenkningstid med trommesolo
2. Tvilepause
3. Spioneringsvise
4. Nattsyntese

Side B
5. Halveringstid
6. Gjensyn med enkelte rim
7. Mikrofonisk
8. Alene med arvestoffet
9. Sammen mot deltasøvnen

Kort om albumet:

Da saksofonisten Espen Reinertsen lagde sitt første soloalbum

‘Forgaflingspop’ holdt han det hemmelig. Albumet sto klart i 2013, og

ble gjort tilgjengelig via Bandcamp i all stillhet, uten å ha blitt

presentert for andre enn de to nære kollegaene og medmusikantene Erik og

Eivind som hadde bidratt på plata. Selv forklarer Espen plata som et

resultat av et antiformidlingsprosjekt der han prøvde ut masse ting han

aldri hadde gjort før.Men

heldigvis stoppet ikke toget på dén stasjonen. Susanna Wallumrød fikk

snusen i albumet, og tilbød seg å utgi ‘Forgaflingspop’ på skikkelig

vis, på sitt eget label SusannaSonata. Det kunne Espen gå med på mens

han samtidig ga uttrykk for at han ikke kunne bistå med salg eller

promotering. Selv om den er tilgjengelig på alle musikktjenestene og nå

endelig foreligger som vinyl, har Espens snurrige og organiske

elektronika kun kommet de heldige for øre. Solodebuten har på mange

måter forblitt hemmelig.
Inspirert

av Elton John, Kraftwerk og John Grant har Reinertsen puslet videre i

sitt eget musikalske univers, og resultatet er et mer utadvendt andre

soloalbum kalt ‘Nattsyntese’. Her

leverer Espen treffsikkert på både komposisjon og tekst, og serverer

sart og dempet musikalsk inderlighet balansert av slående popmelodier og

fri lek med både pitsj og puls. Musikken er en sammensetning av Espens

sympatiske stemme og et personlig og intrikat lydbilde skapt av både

organisk instrumentering og programmering. De uvanlige titlene følges av

gåtefulle og introspektive tekstlinjer og rim, som skaper et nærvær av

forventning og lengsel. Det er omhyggelig utformet lydsyntese blandet

med en ordknapp uro.