Hilma Nikolaisen Heritage

Pressehøydepunkt

Norge

• Ballade intervju
• Stemmegaffel anmeldelse
• P1 Rogaland intervju
• Radiorakel spillelisting
• Vårt land anmeldelse
• MSN sak på pressemelding
• Dagens Næringsliv anmeldelse
• Dalane Tidene
• Under Dusken anmeldelse
• Puls
• Disharmoni anmeldelse
• Stavanger aftenblad anmeldelse
• Stavanger aftenblad sak
• Klassekampen intervju og anmeldelse
• Avisen Agder intervju

Utlandet

• TheLineofBestFit Heritage eksklusiv + intervju
• Colorising feature
• Clash Magazine Heritage

HILMA NIKOLAISEN - HERITAGE

12.02.2021 slipper Hilma Nikolaisen albumet Heritage.

Etter den lovende debuten Puzzler (2016), nominert til Spellemann i klassen indie, og oppfølgeren Mjusic (2018), beskrevet som sesongens fineste norske rockeplate av Audun Vinger i Dagens Næringsliv, kunne Hilma Nikolaisen lett fortsatt i samme retning. Groovy gitarrock bygget på kontante riff og fengende psykedeliske ekskursjoner har hun tross alt perfeksjonert. I stedet har hun med Heritage tatt et overraskende skritt til siden.

Det nye albumets nedstrippede og tilnærmet akustiske lydbilde har vært et ytterst bevisst valg, og ikke et resultat av tidens traurige, pandemiske begrensninger. På den ene siden er den nye tilnærmingen et forsøk på å fange essensen i låtene ved å fjerne staffasje - på den andre å ikke låse seg til vante mønstre eller bestemte instrumenter og måter å spille på. Resultatet har blitt Nikolaisens mest tydelige og gjennomarbeidede album, og muligens også det mest umiddelbare.

Singelen «Maybe Today (Satan)» åpner albumet og setter anslaget. Nostalgisk fingerspill på en nedarvet Santana nylongitar fra 1975, et kor av tverrfløyter og en melodi som nærmest er bacharachsk i sin utsøkte enkelhet. Mange av melodilinjene på Heritage kunne funnet sin naturlige plass i sekstitallets popkanon, så gode er de.

«Seven» er en bittersøt fortelling om hvordan delt historie knytter familie sammen. Låten samler alle stemmene til søsknene Nikolaisen, også deler av neste generasjon i koret. «New Kids», som ble skrevet i protest mot rivning av Y-blokka våren 2020, finner også sin naturlige tematiske plass på Heritage: «Show me re-remembered treasures, sand blasted love in concrete». «You pt. II» er en fortsettelse av sporet «You» fra Mjusic, nå strippet helt ned til tidvis a cappella og et ytterst sparsommelig strengespill. Dette er bare én av flere tekstuelle eller musikalske referanser til tidligere låter som fans av katalogen kan plukke opp og nyankomne lyttere kan glede seg til å oppdage. Sommerens liveutgivelse fra Sentralen, Limbo Jives, en noe eksperimentell rockeplate med eldre låter i nye arrangementer, bygger i så måte en slags bro mellom tidligere utgivelser og denne.

Heritage er en sømløs feiring av Albumformatet, med ni spor som hver for seg skinner i sin egenart, men som også utfyller hverandre i en gjennomtenkt helhet. Der de fleste låtene på platen tar for seg minne, for- og fremtid, ofte med nostalgisk tilsnitt, er sistesporet «All In (Into the Outset)» en livsbejaende omfavnelse av det som kommer. Det både ekspanderer lydbildet på Heritage og sirkler tilbake mot tidligere høydepunkter (for eksempel «Into the Music») med sine messende koringer og effektive repetisjoner, ispedd herlig nonsjalant plystring og selvsikkert lekne elgitar-licks.

Heritage er skrevet, instrumentert, arrangert, og produsert av Hilma Nikolaisen, og mikset av blant andre Mattias Glavå (Dungen, Håkan Hellström), John McEntire (Tortoise, The Sea and Cake), Emil Nikolaisen, Jay Andrews og Matias Tellez. Omslaget er designet av Peder Bernhard med kunst av Vanessa Baird.